Om læreplaner

Her om dagen skrev Aftenposten om læreplanen i samfunnsfag:

Høgskolelektor Tarjei Helland har det siste halvannet året ledet en arbeidsgruppe som har jobbet med forslag til endring av læreplanene i samfunnsfag. De var fornøyde med forslaget sitt.

– Men etter at forslaget gikk en runde i byråkratiene til direktorat og departement, er utkastet som nå er på høring så elendig at jeg ikke ønsker at mitt navn skal assosieres med det, sier Helland ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Saken ble fulgt opp og jeg var en av flere lærere som uttalte seg om læreplaner:

Norsklærer Stefan Andreas Sture på Kalnes videregående skole i Sarpsborg synes læreplanen er vanskelige å undervise etter.

– Den er for svevende, abstrakt og urealistisk. Den er vel nesten ikke beregnet på vanlige folk. Det er noen voldsomme formuleringer der.  Jeg tror mange som ikke jobber i skoleverket faller av når de ser læreplanene. Det er trist, for jeg vil gjerne ha elever og foreldre med meg og at de skal forstå plandokumentene på samme måte som jeg gjør, sier han.

Overskriften er «Lærerne sliter med å forstå læreplanene«, det er vel bare delvis riktig. Som jeg poengterte, så er et problem at elever og foreldre ikke kan nyttegjøre seg læreplanene som arbeidsverktøy uten at læreren forklarer innhold og mål. Dessuten er norskplanen så svevende at den er vanskelig å undervise etter. Dag og Tid har skrevet om dette, så jeg skal ikke gjenta det her – men ber dere følge lenkene og lese.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ingen kategori, politikk, skole og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Om læreplaner

  1. Ina sier:

    Mange gode poenger her, og det er jo ingen tvil om at formuleringene er generelle… Når vi i engelsk leter etter kompetansemål som vi kan vurdere intonasjon etter, fordi vi som fagpersoner mener det er en viktig del av språklæringen og fordi fylket selv har det med i vurderingsskjema for muntlig eksamen, og ikke finner ordet nevnt ett eneste sted, så er det noe galt. Det nærmeste vi kommer er at de forventes at eleven skal ha et «presist språk med god flyt»…

    Syns forøvrig det er et godt poeng det en av kommentarene under Aftenposten-artikkelen presenterer også; at når rommet for tolkning blir så stort, så blir det også håpløst for lærebokforfattere å vite hva de skal inkludere, og hva de skal utelate. For de må jo også tolke, slik som alle oss andre. I tillegg står det rimelig dårlig til med sensuren og godkjenningsordningen av disse bøkene, noe som igjen fører til at skolene bruker millioner, om ikke mer, på udugelige bøker… Dermed blir ikke disse svake formuleringene «bare» et undervisnings- og læringsproblem, men også et økonomisk. DET bekymrer kanskje politikerne enda mer??!!?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s