Om å ha familien til middag, og sånn

Mat må vi ha, det kan vi alle være enige i – tenker jeg. Først kommer maten, så kommer moralen, hevdet Brecht. Det kan han sikkert ha rett i. Men jeg er litt usikker på om det er de virkelig sprengmette som har den høyeste moralen. Da hadde det kanskje drysset flere smuler over de som tenger mat mest. Her til lands er det heldigvis veldig få som sulter. De aller, aller fleste av oss kaller det å være sulten, når vi ikke lenger er så mette at vi ikke orker å spise. Derfor har mange måltider noe rituelt over seg, i tillegg til å være en nødvendighet. Det er antagelig derfor bokmarkedet oversvømmes av kokebøker av alle de slag. Den kulørte ukepresse avser også mye spalteplass til matstoff, det samme gjør også en del dagsaviser. I tilegg er det mye om mat på tv, og det finnes en rekke kjendiskokker. Mat er altså viktig, langt utover det å være ren vomfyll. Det har også et veldig viktig, sosialt aspekt. Vi spiser for å kose oss.

For mange synes det er viktig å samle familien rundt middagsmatbordet. Da er det ikke bare for å spise, men like mye for å høre hva de andre har gjort den dagen. Man setter seg til bordet for å snakke sammen og for å ha ro rundt samtalen. Akkurat sånn er det når man samler venner til et måltid også. Selve maten er selvsagt viktig, men det sosiale er minst like viktig. Det skal prates og måltidet blir ansett som vellykket dersom man blir lenge til bords. Ofte så er maten samtaletema underveis under måltidet, det er klart – men praten går selvsagt svært ofte også over på andre emner. Det er artig med det rituelle rundt måltidet. Jeg har hørt det hevdet at de første kristnes nattverd er opphavet til vampyrmyten. Drikk blod og få evig liv. Ja, det er kanskje ikke rart de hedenske naboene lurte litt. Kristendommen var jo forbudt også, så det var sikkert mye hemmelighetskremmeri rundt det hele, og selvsagt foregikk det på natten.

Men det er måltid og samvær med familie som er det vanligste ”ritualet” for folk flest. Alle familier har sine vaner og bordregler også. Det er det aller viktigste å lære seg når man kommer inn i en ny familie. Det er greit å sjekke om noen andre gjør det, før man slikker i seg sausrestene rett fra tallerken. Eller mater hunden ved bordet. Nesten alltid når familier samles, så spises det. Noen ganger er det bare en kjeks til kaffen. Men noe må liksom settes på bordet uansett. Men likevel er det noe som jeg synes er underlig. Jeg har i det siste lagt merke til skilt uten for lokalbutikken, som tilbyr familieribbe eller familiedeig. Griseribbe og kjøttdeig vet jeg godt hva er. Men hva er familie i sammenheng med ribbe og deig? Jeg må si jeg blir skeptisk, for en ting er å ha familien til middag. Noe helt annet er å ha familien som middag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i politikk, strøtanker og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s