Alle hjerters dag

”Når dagen gryr i morgen gryr den for St. Valentine…”, synger Ophelia, eksen til Hamlet. Hun var jo litt forvirret, stakkar. Det er jo faktisk i dag. Nåvel. William Shakespeare skrev antagelig skuespillet om Hamlet år 1600. Så å feire alle hjerters dag er ikke helt nymotens, selv om den kommersielle varianten er nyankommet her til lands. Utgangspunktet er antagelig en gammel romersk fruktbarhetshøytid, senere knyttet til ikke mindre en to romerske helgener ved navn Valentine, som begge ble feiret 14. februar. Det har blitt vanlig å se på St. Valentine som skytshelgen for kjærestepar, til tross for at vet nærmest ingenting om han. Skikken med å sende kort og spørre noen om å være sin valentine er nevnt i skriftlige kilder fra 1400tallet. Apropos det kommersielle; en liten strofe av den svenske poeten Fröding: ”Jag kjöpte min kärlek för pengar, / för mig var ej annan att få, / sjung vackert, I skorrande strängar, /sjung vackert om kärlek endå.”

Hjertet er selve valentinesymbolet, det finnes hjertekort, hjerteputer, hjertekonfekt og hjertetruser. Alt hva et hjerte kan begjære, for å si det sånn. Nå har jo hjertet symbolisert følelseslivet så lenge at vi tar det for gitt som et kjærlighetssymbol. Men de gamle grekere hadde ikke hjerte i vår forstand. For dem var levra mer åndfull! Til tross for dette opplevde de nok forelskelsen mye likt oss. For eksempel slik: ”Møter / jeg deg plutselig, blir jeg // stum, små flammer / stikker under huden min, / jeg blendes, // hører bare trommingen / i mine egne ører, jeg / drypper av svette // jeg skjelver og blir blekere / enn tørt gress.” Ja, ikke sant – det er sånn det kan være. Kjærlighet kan gjøre både blind og stum. Disse strofene er drøyt 2500 år gamle og er skrevet av den kvinnelige greske poeten Sapfo. Hun var så berømt i sin egen samtid at hun ble preget på mynter. Gjennom historien og store kulturforskjeller når disse ordene oss og virker fullt ut forståelige. Så da er det kanskje ikke helt sånn at forelskelsen ble oppfunnet i middelalderen og ridderkulturen?

Vi mennesker har nok til alle tider følt blodet bruse, hva enten det var hjerte eller lever som hadde forrangen av de indre organene. Det er kanskje ikke nødvendig å kjøpe dusinet fullt av hjertekort, men det skader vel aldri å tenke litt ekstra på den man er glad i? Hjertet er et eldgammelt og kraftfullt symbol. Hjertesymbolet i den egyptiske oldtiden var en skarabé, altså en bille, med utslåtte vinger. I forenklet form ser det ut som våre dagers røde hjerte. Kanskje ikke noe å betenke når man spiser hjertekonfekt? Uansett er det vel bare å følge hjertets lyst i dag, og få sagt det man måtte ha på hjertet. Men husk at hjertet også har med forstand å gjøre, som i det engelske uttrykket ”learn by heart”. Så det er lov å bruke hodet før munnen løper over med det hjertet er fullt av. Et hjerte er alltid rødt, et hjerte har alltid rett.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i litteratur, poesi, shakespeare, skrive, strøtanker og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s