Man skal ikke skue kunden på håret

Det er jammen ikke mangel på frisører her i Sarpsborg. Man kan jo knapt runde et gatehjørne uten å gå seg på en som vil klippe deg. Noen klipper billig og noen klipper dyrt. Noen klipper på bestilling og noen klipper mer spontant – om lysten på ny sveis skulle komme over deg. Ja, jeg kan overhodet ikke forstå at det kan være noen mulighet får å gå rundt i Sarpsborg å se trasig ut på håret. Nei, vi er en potensielt svært velfrisert by. Mulighetene er mange og prisnivåene likeså. Nå er jeg ikke hårstylist eller særlig oppdatert på hårmote, så jeg kan dessverre ikke uttale meg om byens borgere og deres frisyrer. Alt jeg med sikkerhet kan si, er at det er variert. Det store antallet frisører er antagelig en garanti mot ensrettethet på hårfronten.  Skal man dømme ut fra antallet frisører, så virker det som om sarpinger er mer enn vanlig opptatt av hår.

Harald Hårfagre sammen med faren Halvdan Svarte. Foto: WikipediaMan skulle nesten tro at Harald Hårfagre egentlig var sarping, men det finnes det antagelig ikke noe historisk belegg for? Nå har jeg ingen anelse om hvor hårfin Olav den Hellige var. Men som alle andre menn på den tiden, så var han nok ganske hårete. Hvor glad han var i frisører sier vel kildene lite om, men ofte gikk jo hele hodet med når de kara der stussa sveisen på hverandre. Nå var jo Olavs hode en svært god grobunn, skal vi tro historiene. Håret fortsatte visstnok å gro, selv etter at han var død.  Så det er vel heller usikkert hvor brukbar Olav er i markedsføringsøyemed for vår bys frisører. Men det ser ut som de klarer seg bra likevel, og de yngler jo også. For meg hadde det vært enklere om de var færre. Jeg lider stadig valgets kval, hvor skal jeg klippe meg nå, da? Som oftest avgjøres det av hvem som har tid til å fikse på manken min. Pris har vel også litt å si.

Men vel på plass i stolen begynner jo helt andre kvaler å hjemsøke meg. For jeg blir liksom ikke helt vant til situasjonen. Hva skal jeg for eksempel si? Hos tannlegen er det svært enkelt. Da er jo munnen full av apparatur og samtale helt umuliggjort. Men det er vel omtrent det eneste som er behagelig med et tannlegebesøk. Frisøren er jo mer åpen for kommunikasjon – for å si det sånn. Nå er det jo ikke alltid like lett å høre det som blir sagt, når ørehårene klippes med maskin. Dessuten har jeg et optisk problem. Jeg må ta av meg brillene, og som de sa til meg på når jeg var på sesjon, så ser jeg dårlig uten briller. For å komplisere det ytterligere, så er jeg nærsynt. Så det er nesten umulig å se noe i speilet, det som er i speilet er jo dobbelt så langt unna som selve speilet. Litt usikker og nesten blind, så er det lett å føle seg noe utenfor. Hadde jeg vært trofast, kunne jeg jo lært meg en frisør å kjenne – det hadde ikke hjulpet på synet, men kanskje på usikkerheten. Eller kanskje jeg bare må la håret gro?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i strøtanker og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s