Lille stjerne i det fjerne

Jada, jeg innrømmer det gjerne, jeg gjør som tusenvis av andre – om ikke hver dag. Men blar jeg i en avis er sjansen stor for at jeg leser horoskopet. Hvorfor er selvsagt et åpent spørsmål. Jeg lar meg more dersom det med en stor porsjon velvillig tolkning, eller ved et merksnodig sammentreff, ser ut til å stemme. Det er klart, jeg tror jo ikke på det, noe de fleste andre som leser det heller ikke gjør. Selv de mest ihuga astrologitilhengere er mer enn skeptiske til avishoroskop. Men leser det, det gjør vi. Til tross for det vitenskapsklingende navnet er ikke astrologi en vitenskap, men eldgammelt er det. Mange har konsultert stjernene, både for å få vite hva som kommer til å skje og for å få vite hva de skal gjøre. Det gjelder et utall av statsledere opp gjennom historien, ja det gjelder vel en og annen statsleder den dag i dag. Så vi er da i det minste i godt selskap, vi avishoroskoplesere. Sånn er det altså, vi forsøker å finne årsaken til hvorfor ting skjer med oss – ute blant stjernene, i en krystallkule eller i konspirasjonsteorier. Bare ikke plasser skylden på meg, liksom.

Fra de tidligste tider har menneskene forsøkt å få et blikk inn i framtiden. Å tyde stjerner og planeters bevegelser må sies å være en klassiker som ikke ser ut til å gå av moten. Kanskje fordi stjernene er der ute hele tida, det er bare å vende blikket oppover i ny og ne. Kaffegrut blir det kanskje ikke spådd så mye i for tiden, men det var ganske populært i forrige generasjon. Noe annet som holdt stand lenge var å spå framtiden i dyreinnvoller. Det er det ikke så mange som driver med lenger. I hvert fall har jeg ikke kunnet finne noen annonser for det i Dagbladet, selv om spådamer fyller noen spaltemeter der i løpet av et år. Men det er klart, det er vel ikke noe særlig stas å spå i ferdigmarinerte koteletter. De færreste slakter jo selv i disse dager, ja det er vel ikke så mange som kjøper slaktegris heller? Så det skorter naturlig nok på innvoller å spå i. En helt annen ting er jo at spådommer, astrologi og desslike på en måte hører til i alternativkulturen og New Age – og der er jo de fleste vegetarianere.

Selv har jeg fått horoskopet mitt stilt hele to ganger, jeg er vannmann. Spennende det selvsagt, og det stemte forbløffende bra. Men det har kanskje like mye med at de som stilte de kjente meg godt, som med at stjerne har mye å fortelle? Jeg har også blitt spådd i kort, da ble det hevdet at jeg skulle gifte meg i skinnklær. Alle som var bryllupet mitt vil nok kunne bevitne at det hadde vært uhyre malplassert. Det høres veldig deilig ut å legge skylda på planetære bevegelser når noe går ille, men man er nok som man er av helt andre grunner. Som sagt, jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg leser stjernetegna i avisa. Særlig når jeg overhodet ikke tror på astrologi. Dårlig lite typisk vannmann, da.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i strøtanker og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Lille stjerne i det fjerne

  1. uhh
    Jeg er vær, sies det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s