En kopp kaffe, takk

Kaffe er en venn for trøtte sjeler. En bitter ambrosia som gir en flygende start på dagen. To, tre kopper før frokost, og hjertet slår for livet. Hjernen klarer å forandre impulser til handling. Den morratrøtte bruker kaffen til å komme i gang med dagen. Det kan være en ensom prosess. Men for det aller meste hører kaffe med til sosiale sammenhenger. Legenden forteller at en sauegjeter ved navn Kadi, i Etiopia, oppdaget av saueflokken ble noe hyperaktiv av å spise noen røde bær. Han syntes det så artig ut og prøvde selv. Snart var han like hyper som flokken sin. En munk han møtte mente at Kadi måtte være besatt av Djevelen. Antagelig prøvde munken de røde bæra selv, i smug. Uansett spredde de seg fort i klostermiljøet. De lot bæra trekke i vann, drakk vannet og spiste bæra. Plutselig hadde de mer våkentid til bønn.

Fra Tyrkia, hvor de først brente kaffebønnene og lagde et brygg som minner om vår kaffedrikk, kom denne svarte drinken til Europa. Som med mye annen moro, falt den i unåde hos katolikkene. De mente at paven burde bannlyse denne djevelens drikk. Men paven var allerede hekta selv, så til manges overraskelse velsignet han kaffen og erklærte den for en sann, kristen drikk. Allerede i 1652 ble det første kaffehuset eller kafeen åpnet i England. De ble kalt ”Penny Univerities” fordi det kostet en penny per kopp. Det sies at her ble tipsingen oppfunnet. De som ønsket rask servering la ekstra penger i en kopp under et skilt med teksten ”To Insure Prompt Service”. Disse kaffehusene tiltrakk seg intellektuelle, som nå klarte å holde samtalen lengre i gang enn de fikk til på sprit. Kaffen spredde seg raskt i Europa, og etter hvert også blant arbeiderklassen. Faktisk sies det å være en av årsakene til den franske revolusjonen. Å preke i fylla er en ting, men når de drakk kaffe isteden ble det lettere å sette ting ut i handling.

Kaffe kan nok neppe sies å være revolusjonært lenger. Med espresso, mokka, cappuccino og en haug med smakstilsetninger har kaffe blitt ungt, hipt og trendy. Kanskje til og med snobbete. Mens kokekaffe og filterkaffe er traust, gammelmodig og usnobbete. Man kan faktisk kanskje si en del om sosial tilhørighet ut i fra hva man har i kruset? Det er stor forskjell på å innta en kaffedrikk i høyt glass i en kaffebar og det å drikke kaffe fra et innsausa krus ved et overfylt skrivebord. Disse skiller seg igjen fra kaffe i løvtynne porselenskopper med et utsøkt stykke marsipankake til. Fortell meg hvordan du drikker kaffen din, og jeg skal fortelle deg hvem du er. Uansett hvordan du velger å innta din daglige kaffe og hvor du er plassert på den politiske skala, så er du kunde av en gigantindustri. Bare oljeindustrien kan måle seg med kaffeindustrien i størrelse. 20 millioner mennesker er ansatt på verdensbasis, men bare en håndfull tjener virkelig gode penger. Så husk å gi tips.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i politikk, strøtanker og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til En kopp kaffe, takk

  1. Stian Skaar sier:

    Og som kaffe kan bidra til kvikkere tanker og en bedre arbeidsdag, kan også poengerte bloggposter virke oppkvikkende. Bra skrevet om interessant tema 🙂

  2. Stefan sier:

    Hei, og kaffeskål! Takk. Fint at noen liker det jeg skriver. Håper du finner andre ting her, også.

  3. Thore Mehl sier:

    Takk for artiginformativt om kaffien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s