Avslørende hyllemeter

Mine beste venner vender meg ryggen, de står i bokhylla. Jeg husker ikke helt hvor jeg har hørt det, men det høres ut som en smarting har sagt det. En som leser mye bøker bør det i hvert fall være. Men det høres kanskje litt trist ut, også. Ikke det der med at de vender han ryggen, det er jo bare noe som er fikst sagt. Jeg synes jo ikke at det er trist å lese mye, heller – men å ha bøker som bestevenner høres trist ut. Bøker er jo bare noe som er kokt sammen av mennesker, og stort sett handler de om mellommenneskelige relasjoner. Ja, ikke bare stort sett, kanskje, men rett og slett utelukkende? Så sånn sett blir jo bøker bare et substitutt for virkelige relasjoner. Nåja, mange har jo et forhold til bøkene sine og plasserer dem på hedersplass i stua. Nå er vi jo så vant til å se mer eller mindre fulle bokhyller i stuene rundt omkring, men hvem kom på det? Er det virkelig den beste løsningen? Hvorfor er det bare bøker som får en slik plassering? Mange kvinner er jo knyttet til klærne sine, uten å ha garderoben i stua av den grunn.

Forståelig nok. For man vil jo ikke avsløre møllkulelukt, klær i feil størrelse eller dumme kjøp for gud og hvermann. Det ville være alt for avslørende, ikke sant? Så hvorfor er vi så villige til å avsløre oss selv når det gjelder bokinnkjøp. For alle har vi gjort dumme bokkjøp, særlig på salg. For ikke å snakke om alle bokklubbøkene vi glemte å avbestille. Dessuten viser jo hvilke bøker vi har fremme, hvilke bøker vi ikke har lest. Vi har mange som går rett til bokhylla når vi er på besøk. Antagelig er det for å sjekke om vi har noenlunde de samme referanserammene, men sikkert også for å finne ut noe mer om hva slags menneske vi er på besøk hos. Det er vel derfor vi har bøker framme også, for å fortelle noe om oss selv. Kanskje det er et snev av selvskryt over det. Den norrøne dikterguden het jo, som kjent, Brage, og det er derfra det engelske uttrykket ’to brag’ (altså å skryte) kommer fra. Dessuten er det vel ingen som kan påstå at en smekkfull bokhylle er et bra innredningstips.

Skryt eller snerten innredning, uansett melder det seg et behov for et organiseringssystem. Tar man det helt ut på innredningssiden kan man sortere etter farger, jeg har sett det gjort – helt sant. Det er kanskje ikke det beste systemet for å finne fort fram, det blir jo heller ikke brukt av bibliotekene. Alfabetet er jo rimelig greit som utgangspunkt, det samme er kanskje sjanger. Men bøker er jo ikke mye verdt om de ikke blir lest, det er jo liksom deres liv. Bokhyller har en tendens til å bli støvsamlende gravkammer. Cornelis Vreeswijk løste det ved å gi bort alle bøker straks de var lest. En som fikk en nederlandsk bok lurte på hva han skulle med den, han som ikke kunne språket. ”Kanske du lär dig”, svarte Vreeswijk. Det er jo absolutt en måte å løse plassmangel på.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i litteratur og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s